Høsten

Jeg skulle ønske alle høstdagene var som denne. Kald luft, men med sol og blå himmel. Rolig gange gjennom en av Oslos parker med en kaffe fra kafeen på hjørnet. Skikkelig klisjé. Som på film. Med bakgrunnsmusikk hvor artisten synger om girlpower. VI skulle levd i en film dere, en chick flick hvor hun møter litt motgang, men ender opp som en sterk selvstendig kvinne som drikker kaffe mens hun småløper over et folksomt gangfelt. Det hadde vært fint, å gått nedover gata samtidig som rulleteksten suser forbi og du vet at skal leve lykkelig resten av ditt liv. Ny klisjé.

Oslo er fin på slike dager som i dag, det er bare synd det er så få slike dager nå på høsten. Folk snakker om hvor fin høsten er med alle de flotte fargene, og hvor hyggelig det er når man kan sitte inne når det blir mørkt. For min del kommer det med litt bismak. Mørket kommer og jeg er redd for at jeg skal bli dratt tilbake til der hvor jeg var. Da jeg stod opp da det var blitt mørkt igjen og jeg sov gjennom de få timene med sol. Jeg vet at jeg må jobbe mot mørket, tvinge meg ut for å få sol i ansiktet de gangene jeg kan. Det er ikke en høst som minner om en ckick flick. Det minner mer om det svarte bilde som kommer opp når filmen er ferdig, men det er ikke en slik høst jeg vil ha. Jeg vil ha en som minner mer om klisjé med kakao, turer i parken og fine farger på instagramfeeden.

Jeg vil ikke tilbake til mørket når filmen er slutt.

Hva er deres tanker om høsten?

 

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *